Når “trygt nok” plutselig ikke føles trygt lenger.

Det er rart hvor fort ting snur. For ikke så mange år siden var det nesten opplest og vedtatt: Skyen var veien å gå. Microsoft 365. Google Workspace. Alt på ett sted, alt i nettleseren. Ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn det trengte å være. Kanskje noen hevet et øyenbryn over hvor dataene egentlig lå, men det var sjelden mer enn en bisetning.

Så, plutselig, ble det ikke så enkelt lenger. Geopolitikk, sanksjoner, lover som endres eller tolkes på nye måter. Og den litt ubehagelige følelsen av at noen andre – langt borte – i prinsippet kan bestemme over tilgang til det som er ditt. Det som skulle være “trygt nok”, føles ikke alltid så trygt når man må forklare det til en leder eller kommunedirektør: Hva er egentlig det verste som kan skje?

Så dukker Proton opp. Ikke som en total erstatning for Microsoft eller Google, men som et slags motsvar. En annen filosofi. Mer kontroll, mer personvern, mindre av det diffuse “noen andre passer på alt”.

Proton – fra e-post til alt-mulig-tjeneste

Proton var først og fremst e-post – Proton Mail, kjent for å være laget av folk med bakgrunn fra CERN. Det har blitt en slags tech-myte, men det som faktisk betyr noe, er at de har holdt fast på personvern som grunnidé. Ikke som en valgfri innstilling, men som selve fundamentet.

Nå er det blitt mer enn bare e-post: kalender, skylagring (Proton Drive), dokumenter (Proton Docs), passordhåndtering, VPN – og tjenester for alias og videresending. Alt under samme paraply, alt med kryptering i sentrum. Færre steder å spre data, færre aktører å stole på.

Det høres selvsagt pent ut på papiret. Men hva betyr det i praksis, i hverdagen?

Proton Drive – lagring med personvern i ryggmargen

For mange er det lagring og deling av filer som føles mest sårbart. Her skiller Proton seg ut: Null-tilgang, kaller de det. Filene dine er kryptert ende-til-ende, så selv Proton har i utgangspunktet ikke mulighet til å lese dem. Skulle noen prøve å tvinge dem til innsyn, eller om noen bryter seg inn på serversiden, er dataene ubrukelige uten nøklene dine.

Det er en annen tilnærming enn hos de fleste store skylagringstjenester, hvor leverandøren ofte kan dekryptere dataene dersom det trengs til søk, deling eller “smarte” funksjoner. Det gir fleksibilitet, men også mer risiko.

Sveits, altså. Ikke Norge, men heller ikke USA. For mange føles det som et slags kompromiss: Ikke et magisk skjold, men langt unna amerikanske lover med lange armer. Likevel – det er fortsatt “ute”, ikke hjemme. Man må likevel stole på noen.

Men: Ende-til-ende-kryptering har en pris. Søkefunksjonen er ikke like smidig som hos Google. Integrasjoner er færre. Noen ting må gjøres litt mer manuelt. Ikke alltid, men ofte nok til at man merker det.

Dokumenter – trygt, men ikke alt på en gang

Proton Docs er akkurat det navnet lover: En dokumenteditor, koblet til Drive. Skrive, redigere, kommentere, samarbeide. For mange er det nok – det aller meste av hverdagsdokumenter handler tross alt om tekst.

Men det er ikke Microsoft Word, Excel, PowerPoint og Teams i ett. Det er ikke SharePoint eller avansert saksbehandling. Det er ikke bygget for tunge regneark eller makroer. For noen er det mer enn nok. For andre, et bevisst kompromiss.

Det slår meg at flere har begynt å tenke “best-of-breed” igjen. E-post ett sted, dokumenter et annet, identitet et tredje. Mer friksjon, ja – men også mindre avhengighet. Kanskje er det verdt det, om man sover litt bedre om natten.

VPN – internett som politisk landskap

Proton VPN er en av de tjenestene man gjerne glemmer at man bruker, helt til man ikke har den. Den bare ligger der og gjør jobben sin: krypterer trafikken, skjuler hvor du er, beskytter mot nysgjerrige blikk på åpne nett.

Men VPN har også blitt et verktøy for å omgå geografiske sperrer. Noen tjenester, som Sora – eller andre KI-verktøy – er ikke tilgjengelige i Norge. Med VPN kan du ofte late som du er et annet sted. Det funker, til det ikke gjør det. Leverandørene prøver jevnlig å blokkere VPN-trafikk, og det er aldri noen garanti for at det varer.

Og så er det dette med vilkår. Noen tjenester lar deg bruke VPN, andre ikke. Noen bryr seg om hvor du betaler fra, andre om hvor du kobler deg opp fra. Det er et spill med bevegelige mål.

Proton – hvor passer det, og hvor passer det ikke?

Det er lett å like Proton. Ikke fordi det er perfekt, men fordi det føles som en leverandør som faktisk vil noe annet. De lever av abonnement, ikke av å analysere bruksmønsteret ditt og selge det videre. Det gir en annen type tillit.

Men – og det er et men – større virksomheter, spesielt i offentlig sektor, har ofte behov som går lenger enn bare sikkerhet og personvern. De trenger administrasjon, logging, hendelseshåndtering, integrasjoner og alt det som gjør at store maskiner går rundt uten å stoppe opp.

Derfor passer Proton best som en “privacy-first”-plattform for deler av organisasjonen, eller som supplement for prosjekter med ekstra høye krav til sikkerhet. Eller som et strategisk valg for å redusere avhengigheten til én leverandør. Det fine er at man kan begynne i det små: først e-post og VPN, så Drive, så dokumenter. Ingen grunn til å hoppe ut i det ukjente uten redningsvest.

Følelsen av kontroll – og hvorfor det betyr noe

Det er noe ved Proton som minner om internett slik det en gang var: lommer hvor man kunne være litt mer i fred. Ikke helt, men mer enn i dag.

Og det slår meg at brukervennlighet er en undervurdert del av sikkerhet. Tjenester som faktisk blir brukt, blir brukt riktig. Ting som er for tungvint, blir omgått. Alltid.

Så, hva betyr alt dette? Kanskje at Proton ikke blir “den nye standarden” med det første. Men det er et reelt alternativ. Et verktøy i kassa. Noe man kan lene seg på, i hvert fall for deler av hverdagen.

Er det nok? Kanskje ikke for alle, men for noen er det akkurat det de trenger. Og det er mer enn det var for bare noen år siden.

Hva nå?

Det er fristende å spørre: Hvor går grensen for hvor mye kontroll vi egentlig trenger? Og hva er vi villige til å gi slipp på for å få det? Det finnes ikke noe fasitsvar. Men det er verdt å undre seg over.

Kanskje er det viktigste at vi faktisk har noen valg. At vi ikke bare må ta det vi får. At “trygt nok” kan bety noe litt annet, avhengig av hvem du spør – og hva du er villig til å leve med.